Alle må føle at de er med

Aftenposten, 06.09.11, med bystyrerepresentant i Stavanger, Arshad M. Ali (Ap)

Fellesskap. Psykisk helse angår oss alle. Ifølge Folkehelseinstituttet får rundt 50 prosent av vår befolkning en psykisk lidelse i løpet av livet. Til enhver tid har en av fem en psykisk lidelse i Norge. Det er ofte enklere og mer akseptabelt å snakke om at man er støl, har vondt i nakken eller er fysisk utslitt enn å snakke om psykiske lidelser. Det må kunne være like enkelt og rom for å snakke om de psykiske utfordringene vi mennesker til tider opplever.



Mange med psykiske plager går rundt uten å gi uttrykk for eller beskjed om sine lidelser. Man opplever at den psykiske helsen svikter en eller flere ganger i løpet av livet. Mye tyder på at dette gjelder de fleste aldersgrupper. Hvorfor det er så lite rom for å snakke om dette, har kanskje en sammenheng med at det ikke skal vises svakheter, at det nærmest er fasit for hvordan menneskets fasade skal se ut. Opplevelsen av å bli stakkarsliggjort eller stigmatisert kan være brutal for den det gjelder. 


Samfunn i endring. Samfunnet har vært i konstant endring. Tidligere var det gjerne større forutsigbarhet med tanke på arbeid og faste rutiner, og man fikk overskudd til å prioritere familie og venner. Det var også mye som måtte gjøres, og ikke så stort rom for hva man hadde lyst til å gjøre. Dette har endret seg. Når samtiden spør individet hva det vil, blir resultatet annerledes. Det er en frihet generasjoner av mennesker har kjempet for, men samtidig en frihet som krever av mennesket, og dermed tynger individet på en helt annen måte.



Gode levekår er en forutsetning for god psykisk helse. Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav inntekt. Det samme gjelder kvinner, selv om utdanning spiller en større rolle i kvinners psykiske helse enn inntekt. Derfor er det viktig å se det forebyggende arbeidet for oss mennesker i utformingen av politikken. Det må legges til rette for at alle mennesker, uansett bakgrunn, får muligheter til å lykkes. Det er et ansvar som hviler på oss som politikere, men også på samfunnet som helhet. 


Forventningspress. Tidligere hadde A-magasinet en reportasje om ungdom, hvor vi fikk et innblikk i hvordan mange opplever møtet med hverdagen. Mange ungdommer opplever en rekke forventninger til skoleresultater, karrière og egne krav. Flere sliter seg helt ut for å tilfredsstille kravene de stiller til seg selv, og de forventningene de føler at familien, venner og samfunnet har til dem. Noen er redde for å velge feil, og andre vet ikke helt hva og hvor de vil. Dette er noen faktorer som kan føre til at mange unge får det vanskelig og kan utvikle psykiske helseplager over tid.



Frafall i videregående skole hindrer muligheten til å ta høyere utdannelse. Ved siden av å styrke kvaliteten i skolen, bør det ikke bare opplyses om de mangfoldige fagene man kan ta på høyskole og universitet, men også mulighetene de byr på. Da blir det lettere for elever som midt i videregående mister interessen for karrièremålet, å se at det er mulig å bli noe annet enn lege, ingeniør eller økonom. Vel så viktig er det for samfunnet eksempelvis å ha gode historikere eller litteraturvitere. Samtidig er det viktig å understreke behovet samfunnet har for de yrkesfaglige elevene. 



Videre er det viktig med et synlig helsetilbud i skolen. Det viser seg at jo mer synlig det er, jo flere benytter seg av det. For å kunne fange opp flest mulig elever, er det essensielt at skolehelsetjenesten er så tilgjengelig som mulig. Dette vil være en viktig del av det forebyggende og vedlikeholdende arbeidet. 


Et godt kulturtilbud for alle, uavhengig av alder eller inntekt, et prioritert satsingsområde for Arbeiderpartiet, er også viktig for den psykiske helsen. Tidligere i år viste en forskningsrapport fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at det er en sammenheng mellom konsumering av kultur og psykisk helse. Personer som blir mer eksponert for kultur har mindre angst og depresjon. Et godt kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle, ikke med tanke på hva som er gunstig for markedet, men hva som er bra for folket.



Åpenhet. Holdningsskapende arbeid om psykisk helse blant de yngste er nødvendig, og må følges opp i utdanningssystemet. Videre vil det være viktig å promotere og stimulere til åpenhet om psykisk helse. Det skal være rom for å snakke om hvordan man har det, uansett om det går greit eller om livet er vanskelig. Dette kan ha forebyggende effekt i seg selv og få flere til å oppsøke hjelp. Det kan også bidra til at færre faller utenfor og at flere kan unngå alvorlige psykiske helseproblemer.



De nevnte tiltakene er blant mange for å øke trivselen i samfunnet. Man skal alltid sette menneskeverd i fokus. Eldre skal ikke måtte føle at nære ikke har tid til dem – og unge føle at samfunnet svikter dem. Det er viktig å sørge for at mennesker får muligheten til å realisere sine drømmer, og føle at de er en del av et fellesskap som inkluderer alle. Klarer vi å få mer åpenhet, får vi også mer varme og omtanke blant folk. 



Alle skal kunne føle at de er med, det er da vi får et godt samfunn å bo i.

Vist 112 ganger. Følges av 1 person.
Annonse