Viser arkivet for desember, 2011

Noen høydepunkter fra politikken i 2011

Kanskje noen av dere husker at jeg oppsummerte fjoråret? Det kan leses her. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme i år. Året har vært veldig spesielt. På godt og vondt.

I januar ble jeg gjenvalgt som leder i Grorud AUF, og begynte på min andre periode. Det var fint å kunne fortsette arbeidet med å bygge opp lokallaget. I dag er vi flere aktive medlemmer.

AUF i Oslo avholdt sitt årsmøte i februar. Årsmøtet gav meg en enorm tillit da jeg ble valgt til nestleder i et av AUFs største fylkeslag. Jeg deltok også på et dialogmøte på Litteraturhuset hvor jeg snakket om hvorfor jeg valgte å engasjere meg politisk. Du kan lese innledningen her.

Arbeiderpartiets landsmøte ble avholdt i april. Jeg holdt innlegg om retten til heltid og AUF fikk gjennomslag for alle krav i saken. Du kan lese mer om det her. Det var også en debatt om hodeplagg på landsmøtet. Jeg markerte meg sterkt, da jeg kjempet for retten til å bære hodeplagg i domstolene. Avdøde og daværende leder i AUF i Oslo, Håvard Vederhus, holdt dette innlegget om hodeplagg. Du kan lese litt om det her og se et innslag fra TV 2 her.

Foto: Arbeiderpartiet

I mai skrev jeg en kronikk om mammas kreftsykdom og hvordan det var for meg. Den kan leses her.

Valgkampforberedelser tok mye tid, og sommerferien kom fort. Da hadde jeg fullført mitt andre år på videregående og gledet meg til sommerleir på Utøya. Jeg var en av de heldige som fikk holde innlegg etter innledningen til Gro Harlem Brundtland på Utøya 22. juli. Innlegget kan leses her. 23. juli publiserte jeg dette innlegget på bloggen om hva jeg hadde opplevd 22. juli. Noen få dager etterpå holdt jeg denne talen på Melas minnekonsert på Rådhusplassen. Jeg skrev også denne teksten i Aftenpostens minnebilag om fremtiden og ”22. Juli-generasjonen.”

Foto: NRK, 21. juli

Det ble en veldig spesiell og tøff valgkamp. Sammen med min gode partikollega Arshad M. Ali skrev jeg dette innlegget om psykisk helse.

I september ble jeg valgt inn som den yngste bystyrerepresentanten i Oslo. Det var en veldig stor ære, og jeg er veldig takknemlig for tilliten. Jeg ble medlem i kultur- og utdanningskomiteen. Du kan lese litt om det her. På folkevalgtdagen i Rådhuset holdt jeg innlegg om mine forventninger til vervet. Det kan du lese her.

I desember kåret ukemagasinet Ny Tid Marcel Gleffe, Synnøve Kvamme og meg til “Årets nordmenn”. Du kan lese intervjuene med oss og juryens begrunnelser her. Det er en ære å få en slik pris. Det motiverer meg til å stå på og fortsette meg engasjementet mitt.

På tampen av året deltok jeg i debatt på Aktuelt med Per Fugelli, Linn Ullman og Per Arne Dahl. Den kan du se her.

Jeg vil rette en veldig stor takk til alle menneskene som har gitt meg en enorm tillit som folkevalgt, heiet på meg, delt støttende ord i en tid som har vært vanskelig og alle de som har kommet med tilbakemeldinger på hva som er viktig for dem. Jeg vil spesielt takke de menneskene som har hjulpet meg med mitt politiske arbeid. Dere vet selv hvem dere er. Jeg håper du tar kontakt om det er noe du vil jeg skal jobbe med i bystyret, og ser frem til å fortsette på den andre siden. Takk for i år.

En befolkning som gjenspeiles

Aftenpostens Si;D, 08.12.11

Den siste tiden har vi snakket mye om mer demokrati, men hva betyr det i praksis? Mange har lurt på hvordan det offentlige ordskiftet vil bli. Vil flere og nye stemmer slippe til?

Holdningsendring. Det må en holdningsendring til blant voksne. De vet ikke alltid best. De unge må i større grad få slippe til. De må få delta aktivt og bli tatt seriøst. Det er viktig at disse føler at det arbeidet de gjør blir satt pris på. Et godt eksempel er ungdommens bystyremøte i Oslo. Her får ungdom debattere saker som opptar dem, og får sendt fem saker videre til det ordinære bystyret, som må behandle disse sakene. Blant private aktører vil jeg trekke frem Aftenpostens Si ;D. En god arena for debatt av og med unge. Vi trenger flere slike arenaer.

Mangfold. Mer demokrati handler om at befolkningen vår gjenspeiles i samfunnet generelt, samfunnsdebatten, politiske partier og demokratiske institusjoner. Ungdom er generelt lite representert i samfunnsdebatten og politikken. Diskusjonen om mangfoldige stemmer i samfunnsdebatten har pågått lenge. Hvorfor skal man innsnevre definisjonen på mangfold til å handle om man har flerkulturell bakgrunn eller ikke? Mangfold er mye mer enn bare det.

Hvis befolkningen gjenspeiles bedre, vil vi se flere mange nye ansikter i fremtiden. Flere debatter vil kunne bli mer nyansert og mer basert på kunnskap. En forutsetning for at det kommer noe godt av politiske debatter, er at den utfordringen man debatterer blir debattert av mennesker som berøres av utfordringen. Ikke bare utenforstående.

Må engasjere oss. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre gjenspeiles befolkningen. Samtidig må det skapes arenaer hvor unge i større grad føler at deres engasjement blir tatt på alvor. På den måten kan det fattes beslutninger som appellerer til det store mangfoldet av mennesker i samfunnet vårt. Jeg mener at å ikke engasjere seg, er det samme som å gi bort de påvirkningsmulighetene mennesker har kjempet for i hundrevis av år. Ikke alle mennesker i andre land har de samme rettighetene som oss. Når det er så mange som ikke kan si det de mener, kjempe for det de står for, så skal vi selvfølgelig engasjere oss.

Ingen skal trues til taushet

Aftenposten, 07.12.11

I tiden etter 22. juli har det vært ulike debatter. Det er flott at det er takhøyde for meningsutveksling. Samtidig er det noen som ikke har klart å skille mellom person og sak. Det er veldig leit.
En som deltar i det offentlige ordskiftet må tåle å høre motsigende argumenter og forsvare sine argumenter. Det er vi alle enige om. Men, det betyr ikke at en som deltar i det offentlige ordskiftet skal hånes, sjikaneres eller trues. Det er uakseptabelt. Vi trenger felles spilleregler. Klarer man å forholde seg til noe grunnleggende, er det mulig debattere vanskelige utfordringer. Å svare et debattinnlegg i en avis med en anonym trussel har aldri vært debatt.

Det var leit da Bushra Ishaq valgte å trekke seg fra samfunnsdebatten i en periode grunnet sjikane og trusler, og det er leit at Frps stortingspolitiker Christian Tybring-Gjedde nå er sykmeldt grunnet det samme. Dette er kun to eksempler. Det står stor respekt av politikere, samfunnsdebattanter og andre som deltar i det offentlige ordskiftet med fullt navn, men det står ikke respekt av de menneskene som sjikanerer og truer andre til taushet.

Som deltagere i samfunnsdebatten hviler det et ansvar på oss alle. Vi er oppegående nok til å møte argumenter med argumenter. Det er vi voksne nok til. Man skal kunne debattere vanskelige saker, kunne ytre seg fritt og kritisere andres synspunkter som en er uenig i. Drapstrusler, sjikane og personangrep skal man derimot ikke kunne tolerere. Det er forkastelig. De som gjemmer seg bak skjermer og anonyme navn, må man ta et oppgjør med for å få en redelig debatt.

Jeg prøver på ingen måte å innsnevre ytringsfriheten eller holde noen utenfor, men den norske samfunnsdebatten er tjent med ulike meninger. Iblant må vi alle minne oss selv på hvilket ansvar vi har, inkludert meg, og ta det ansvaret. La spilleregelen være å møte argument med argument. Vi er ikke tjent med at noen trues eller sjikaneres til taushet. Det er ikke debatt. Det er strafferettslige brudd.

Annonse