Viser arkivet for september, 2011

Takk, tusen takk

Tiden går. Hverdagen kommer tilbake. Jeg har tatt av meg Utøya-båndet. Løftet blikket fremover.

Jeg har prøvd å svare alle som har skrevet til meg. Det har varmet veldig å lese så mange gode, varme og omtenksomme ord. Jeg har tatt vare på det. Jeg vil takke for alle gode ord, klemmer – alt sammen. Det betyr veldig mye, og jeg føler at jeg ikke kan få takket nok. Igjen, tusen takk!

Ida Glosimot (17) skrev et dikt basert på en oppdatering av meg på Facebook. Jeg synes det passet veldig godt etter 22. juli. Det ble skrevet i Oktober i 2010.

Pust, Oslo. Pust.

Smiler du, Oslo?
Smiler du med oss i livets bølgetopper?
Når vi vasser i løvet ditt
Hemningsløse, frie og uskyldige
Kjenner du gleden vår?

Gråter du, Oslo?
Gråter du når vi blir forlatt?
Når vi mister grepet over tilværelsen
Tomme, fortvilte og ensomme
Kjenner du smerten vår?

Sover du, Oslo?
Sover du gjennom tunnelen?
Når vi i nattens mørkeste timer ikke får søvn
Kalde, frustrerte og alene
Kjenner du desperasjonen vår?

Ser du, Oslo?
Ser du sammenhengen i labyrinten?
Når vi tror opp er ned og ned er opp
Forvirrede, svimle og uforstående
Kjenner du ubalansen vår?

Kjenner du, Oslo?
Kjenner du kjærligheten i oss?
Når vi styrer handlingene etter hatet
Nådeløse, onde og dømmende
Kjenner du godheten vår?

Puster du, Oslo?
Puster du for oss når vi glemmer?
Når menneskene dine er fulle av frustrasjoner
Uforklarlige, vonde og uløselige
Puster du?

Alle må føle at de er med

Aftenposten, 06.09.11, med bystyrerepresentant i Stavanger, Arshad M. Ali (Ap)

Fellesskap. Psykisk helse angår oss alle. Ifølge Folkehelseinstituttet får rundt 50 prosent av vår befolkning en psykisk lidelse i løpet av livet. Til enhver tid har en av fem en psykisk lidelse i Norge. Det er ofte enklere og mer akseptabelt å snakke om at man er støl, har vondt i nakken eller er fysisk utslitt enn å snakke om psykiske lidelser. Det må kunne være like enkelt og rom for å snakke om de psykiske utfordringene vi mennesker til tider opplever.



Mange med psykiske plager går rundt uten å gi uttrykk for eller beskjed om sine lidelser. Man opplever at den psykiske helsen svikter en eller flere ganger i løpet av livet. Mye tyder på at dette gjelder de fleste aldersgrupper. Hvorfor det er så lite rom for å snakke om dette, har kanskje en sammenheng med at det ikke skal vises svakheter, at det nærmest er fasit for hvordan menneskets fasade skal se ut. Opplevelsen av å bli stakkarsliggjort eller stigmatisert kan være brutal for den det gjelder. 


Samfunn i endring. Samfunnet har vært i konstant endring. Tidligere var det gjerne større forutsigbarhet med tanke på arbeid og faste rutiner, og man fikk overskudd til å prioritere familie og venner. Det var også mye som måtte gjøres, og ikke så stort rom for hva man hadde lyst til å gjøre. Dette har endret seg. Når samtiden spør individet hva det vil, blir resultatet annerledes. Det er en frihet generasjoner av mennesker har kjempet for, men samtidig en frihet som krever av mennesket, og dermed tynger individet på en helt annen måte.



Gode levekår er en forutsetning for god psykisk helse. Forskning fra Folkehelseinstituttet viser at menn med høy inntekt har sjeldnere psykiske helseproblemer enn menn med lav inntekt. Det samme gjelder kvinner, selv om utdanning spiller en større rolle i kvinners psykiske helse enn inntekt. Derfor er det viktig å se det forebyggende arbeidet for oss mennesker i utformingen av politikken. Det må legges til rette for at alle mennesker, uansett bakgrunn, får muligheter til å lykkes. Det er et ansvar som hviler på oss som politikere, men også på samfunnet som helhet. 


Forventningspress. Tidligere hadde A-magasinet en reportasje om ungdom, hvor vi fikk et innblikk i hvordan mange opplever møtet med hverdagen. Mange ungdommer opplever en rekke forventninger til skoleresultater, karrière og egne krav. Flere sliter seg helt ut for å tilfredsstille kravene de stiller til seg selv, og de forventningene de føler at familien, venner og samfunnet har til dem. Noen er redde for å velge feil, og andre vet ikke helt hva og hvor de vil. Dette er noen faktorer som kan føre til at mange unge får det vanskelig og kan utvikle psykiske helseplager over tid.



Frafall i videregående skole hindrer muligheten til å ta høyere utdannelse. Ved siden av å styrke kvaliteten i skolen, bør det ikke bare opplyses om de mangfoldige fagene man kan ta på høyskole og universitet, men også mulighetene de byr på. Da blir det lettere for elever som midt i videregående mister interessen for karrièremålet, å se at det er mulig å bli noe annet enn lege, ingeniør eller økonom. Vel så viktig er det for samfunnet eksempelvis å ha gode historikere eller litteraturvitere. Samtidig er det viktig å understreke behovet samfunnet har for de yrkesfaglige elevene. 



Videre er det viktig med et synlig helsetilbud i skolen. Det viser seg at jo mer synlig det er, jo flere benytter seg av det. For å kunne fange opp flest mulig elever, er det essensielt at skolehelsetjenesten er så tilgjengelig som mulig. Dette vil være en viktig del av det forebyggende og vedlikeholdende arbeidet. 


Et godt kulturtilbud for alle, uavhengig av alder eller inntekt, et prioritert satsingsområde for Arbeiderpartiet, er også viktig for den psykiske helsen. Tidligere i år viste en forskningsrapport fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag at det er en sammenheng mellom konsumering av kultur og psykisk helse. Personer som blir mer eksponert for kultur har mindre angst og depresjon. Et godt kulturtilbud skal være tilgjengelig for alle, ikke med tanke på hva som er gunstig for markedet, men hva som er bra for folket.



Åpenhet. Holdningsskapende arbeid om psykisk helse blant de yngste er nødvendig, og må følges opp i utdanningssystemet. Videre vil det være viktig å promotere og stimulere til åpenhet om psykisk helse. Det skal være rom for å snakke om hvordan man har det, uansett om det går greit eller om livet er vanskelig. Dette kan ha forebyggende effekt i seg selv og få flere til å oppsøke hjelp. Det kan også bidra til at færre faller utenfor og at flere kan unngå alvorlige psykiske helseproblemer.



De nevnte tiltakene er blant mange for å øke trivselen i samfunnet. Man skal alltid sette menneskeverd i fokus. Eldre skal ikke måtte føle at nære ikke har tid til dem – og unge føle at samfunnet svikter dem. Det er viktig å sørge for at mennesker får muligheten til å realisere sine drømmer, og føle at de er en del av et fellesskap som inkluderer alle. Klarer vi å få mer åpenhet, får vi også mer varme og omtanke blant folk. 



Alle skal kunne føle at de er med, det er da vi får et godt samfunn å bo i.

Arr i sjelen

Dagsavisen, 06.09.11

Vold i hjemmet er et skjult samfunnsproblem. Mange barn opplever å se en av sine omsorgspersoner bli slått – eller blir selv slått av noen de er glad i. Arbeiderpartiet vil ikke være et taust vitne til familievold.

En omfangsundersøkelse av NOVA i 2007 foretatt blant ungdommer i videregående skole, viser at sju prosent i løpet av oppveksten har opplevd partnervold mot mor, og bare to prosent mot far. To prosent har opplevd grov partnervold mot mor. Selv om en av barnets omsorgspersoner har fått blåmerker, betyr ikke det at barnet ikke har fått det på sjelen sin. Et betydelig antall barn opplever vold mot omsorgspersoner. De ser, hører, opplever og ikke minst: De forstår. Hvert år overnatter 1.500 barn på landets krisesentre.



Vold i nære relasjoner fører til tap av menneskeliv. Av alle drap de siste ti årene, vet vi at 20 til 30 prosent er begått av nåværende eller tidligere kjæreste, ektefelle eller samboer.


Denne typen vold rammer hardt og har alvorlige følger for den som opplever den. Volden som utøves, fysisk og psykisk, er ofte rå og brutal. Det innebærer et tillitsbrudd fordi volden utøves av et menneske som står deg nært. Til slutt, men ikke minst, så utøves volden på et sted hvor man skal føle seg trygg – ditt eget hjem.



Arbeiderpartiet vil styrke arbeidet mot vold i familier og nære relasjoner ved å skape et bredt samarbeid mellom kommunen, krisesentrene og politiet, og lage en felles handlingsplan mellom alle aktører. Vi vil også gå inn for at hver politistasjon i Oslo får en egen familievoldskoordinator slik at innsatsen spesielt overfor volds- og trusselutsatte kvinner styrkes og ensrettes. Støtten til krisesentrene skal sikres. Samtidig hviler det et ansvar på oss alle som samfunnsborgere. Vi må tørre å si ifra. En gang for mye skader ikke, men vi vet hvor fatale konsekvensene kan bli om man sier ifra en gang for lite.


Vold i nære relasjoner er en alvorlig kriminalitet som Arbeiderpartiet ikke kan være vitne til. Vi må tørre å snakke om det. Det skal ikke være tabu å snakke om vold i nære relasjoner. Det skal ikke være tabu å sette det på dagsorden. Det er tabu når du velger å tie om et samfunnsproblem, for omfanget av volden krever handling.

Annonse