Viser arkivet for juli, 2013

Ja til talentene!

Aftenpostens Si;D, 22.04.13

I dag er det mange elever som synes skoledagen er kjedelig. De kan det læreren snakker om fra før, leksene er for lette og utfordringene er for få eller ingen. Jeg mener at talentene fortjener å bli sett og satset på i den offentlige skolen. Alle elever skal få undervisning som utfordrer og utvikler dem.

Læreren er nøkkelen til god undervisning. I dag er det en utfordring at lærerne ikke får konsentrere seg om sin viktigste oppgave, nemlig å undervise. For meg er det viktig at læreren står friere slik at de kan styre undervisningen.

Sosialt vanskelig
Høyre snakker hele tiden om nivådeling, og tror det ene og alene er løsningen. Å ta eleven ut av klassen på den måten, er et villspor. Eleven tilføres praktiske vanskeligheter, og det kan ha negative virkninger for det sosiale miljøet. Da tar man fokuset bort fra den reelle problemstillingen, nemlig kvaliteten på den ordinære undervisningen. Det er tross alt her elevene bruker mesteparten av tiden sin.

Nivådeling er et av flere pedagogiske virkemidler som brukes for å gi elever tilpasset undervisning. Arbeiderpartiet anerkjenner at nivådeling innenfor begrensede rammer kan være et godt tiltak for å hente inn elever som ligger bak undervisningen eller å utfordre de flinkeste elevene. Dagens regelverk tillater dette, og godt er det. Nivådeling er derimot ikke et pedagogisk virkemiddel for å fange opp talenter. Det viktigste for å fange opp talenter er at de blir sett og utfordret av lærere. Skal man fange opp talenter, er det viktig at lærerne har den relevante kompetansen, nok tid og ressurser, og at vi gir læreren frihet til å tilpasse undervisningen etter elevens behov. Dét er talentutvikling.

Verktøykassen må utvides
Med nivådeling vil Høyre foreta en endring i rammene for undervisningen. Vi vil gjøre noe med innholdet. Det er her forbedringen må skje. Vi vil tilføye lærerne de ressursene de trenger for å gjøre jobben sin best mulig. Vi vil stille opp med en verktøykasse som har godt innhold. Hvor læreren selv kan bestemme hvilke verktøy som skal brukes for ulike elever og hvor mye. Det Høyre vil, er å redusere antall verktøy og begrense lærernes frihet til å styre undervisningen. Det har lite med talentutvikling å gjøre.

Neste år blir bedre!

Dagbladet, 31.12.12

Nok et år går mot slutten. Det er et år med oppturer og nedturer, som alltid, vi har lagt bak oss. Vi tok kanskje ikke gull i håndball-EM. På den andre siden har flere som føler seg ensomme på julaften hatt noen å feire jul med. Og verden gikk ikke under likevel, slik spådommene tilsa. Jeg skal dele noen tanker som kan tyde på at neste året blir bedre enn dette. Nedturene vil dessverre alltid være der, men jeg tror vi kan se konturene av noen oppturer.

Den lange valgkampen har allerede begynt. Partilederne stiller hverandre til veggs. Vil ha garantier, svar for det ene og det andre og det pågår nominasjoner landet rundt. Neste års valg er et valg mellom de rødgrønne og de blåblå. Det er et år der flere unge vil komme inn på Stortinget. Uavhengig av hvem som gjør det bra på meningsmålinger eller i debatter, blomstrer ungdomsengasjementet. Flere har meldt seg inn i politiske partier, og flere deltar aktivt i organisasjonsarbeid. Jeg er sikker på denne tendensen vil fortsette i året som kommer.

Det er ikke bare det at unge mennesker engasjerer seg. De blir også tatt på alvor. Unge mennesker får posisjoner og verv. Unge Venstres leder, Sveinung Rotevatn, er innstilt som første kandidat for Sogn og Fjordane Venstre. AUFs Torstein Tvedt Solberg er politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Trond Giske. Han er innstilt på en sikker 2. plass på Rogaland Arbeiderpartis stortingsliste. Dette er bare to av mange eksempler. Rundt i ulike fylker og partier nomineres unge mennesker til stortingslistene, de er sentrale eller leder politiske utvalg, de er der beslutningene fattes.

Vi er med på å sette dagsorden, vi er synlige i debatter og i media. Det er ingen som mestrer sosiale medier så godt som unge mennesker. Denne plattformen er en ny arena å nå ut til mennesker på. Terskelen for å delta er lavere.

I takt med teknologiens utvikling settes prinsipper under press. Skal det for eksempel være greit å samle inn mobildata for å kalle inn mennesker til avhør uten at det er skjellig grunn til mistanke i forlengelsen av kriminelle handlinger? Dette er debatter som vil bli viktige i åra som kommer. De unge vil komme med nyanserte innspill, da de er engasjerte mennesker som kjemper beinhardt for grunnleggende demokratiske prinsipper fordi det skaper åpenhet for samfunnet og menneskene som enkeltindivider. Det er unge mennesker som tør å utfordre autoriteter, som står opp for seg selv og samfunnet sitt.

Åpenhet har stadig blitt diskutert den siste tiden. Åpenhet er et ord som kan romme mye. Det er kanskje litt subjektivt noen ganger. Åpenhet om politiske prosesser, tilgang til demokratiske institusjoner, det at våre grunnleggende rettigheter ivaretas og forsvares. Eller noe så enkelt som at det i et fritt demokrati som Norge skal være rom for uenighet og stor takhøyde. Det skal være rom for diskusjoner, for der det ikke diskuteres eller ikke er uenighet, der tenkes det heller ikke.

Norge er et mangfoldig land med mange uttrykksformer. Det har tatt tid å få den åpenheten vi har i dag, og fortsatt er det mye som henger igjen når det gjelder å akseptere at mennesker ønsker å leve forskjellig, å være seg selv. Når det kommer til atferd som ikke er ønskelig i samfunnet, som strider imot menneskerettighetene og lovene vi har i landet, har man i flere år hatt en tendens til å mistenkeliggjøre grupper av mennesker basert på holdninger og handlinger hos noen få personer. De siste åra ser dette ut til å ha blitt nyansert. Det er ikke lenger svart-hvitt, det er nyanser.

I året som er gått har fellesskapet blitt utfordret, men også styrket. Jeg tror ikke fellesskapet står støtt og stødig uten at det utfordres. Det er fordi samfunnet er i konstant endring. Ved at det utfordres, må det defineres, våre verdier og visjoner blir synligere og det er en styrke.

Fellesskap er så mangt. Det er familien, lokalmiljøet, skolen, arbeidsplassen, samfunnet generelt. Det å føle at man er en del av noe, at man er verdsatt og gjør plass til menneskene rundt seg. Det handler om majoritet og minoritet. At det er plass til dem som tror og dem som ikke gjør det. Det handler om toleranse. Kanskje 2013 kan bli det året vi for alvor forstår at vi er et stort fellesskap uavhengig av bakgrunn og alt det vi måtte klare å ramse opp. Vi har sett sterke tendenser til det den siste tiden. Godt er det.

Det som kanskje gir meg mest tro på at 2013 blir et bedre år, er fokuset på mennesker som faller utenfor. Enten det gjelder psykisk helse som i veldig mange år har vært tabu, til å sette fokus på ensomhet og prøve å reise spørsmål som ikke bare kan løses gjennom lommeboka, men ved at vi stiller opp som mennesker og er der for hverandre. Eksbloggeren Linnéa Myhre har gjennom debutromanen «Evig søndag» og bloggen sin turt å sette ord på spiseforstyrrelser og psykiske lidelser. Hun ble tildelt Tabuprisen 2012 av Rådet for psykisk helse. Vi ser gjennom det materielle, og er mer fokusert på det medmenneskelige. Dersom noen ikke har noen å feire jul med stiller vi opp og åpner dørene for hverandre. Vi har fortsatt en vei å gå, men vi er på rett spor fordi vi tør å ha offentlig diskusjon og ta tak i det. Vi tør å inkludere hverandre. Det er det fellesskap handler om. Det er tillit. Og tillit er limet i samfunnet.

Måtte det bli mange kollektive og private oppturer i det kommende året. Godt nytt år!

Annonse