Bak husets fire vegger 2

Dette innlegget var på trykk i Blend, 03.10.10. Innlegget er annerledes enn gjesteinnlegget på Åsmund Aukrust sin blogg.

Mor, far, datter og sønn – en velstående familie. De bor i et stilfullt hus og eier en elegant bil. Plenen er nyklipt og vakre roser blomstrer i hagen. Barna er flinke på skolen, foreldrene har høye utdannelser. Hva kan være galt i en slik familie? Ingen av oss ser hva som skjer bak husets fire vegger. Vold i nære relasjoner er noe vi ikke kan akseptere, men vi vet at den finner sted. Vi vet at det finnes barn som ser en av sine omsorgspersoner bli slått. Vi vet at det finnes kvinner som ikke tør å be om hjelp. Vi vet at vi er svake nok til å lukke øynene og late som vi ikke ser. Vi vet at det begås drap i forlengelsen.

En omfangsundersøkelse av NOVA i 2007 foretatt blant ungdommer i videregående skole, viser at sju prosent i løpet av oppveksten har opplevd partnervold mot mor, og bare to prosent mot far. To prosent har opplevd grov partnervold mot mor. Selv om en av barnets omsorgspersoner har fått blåmerker, betyr ikke det at barnet ikke har fått det på sjelen sin. Et betydelig antall barn opplever vold mot omsorgspersoner. De ser, hører, opplever og ikke minst: De forstår. Hvert år overnatter 1500 barn på landets krisesentre.

Vi kan ikke lukke øynene og tro at det vil gå bra. Konsekvensene av vold i nære relasjoner kan føre til tap av menneskeliv. Av alle drap de siste ti årene, vet vi at 20 til 30 prosent er begått av nåværende eller tidligere kjæreste, ektefelle eller samboer (ref. KRIPOS).

Denne typen vold rammer hardt og har alvorlige følger for den som opplever den. Volden som utøves, fysisk og psykisk, er ofte rå og brutal. Det innebærer et tillitsbrudd fordi volden utøves av et menneske som står deg nært. Til slutt, men ikke minst, så utøves volden på et sted hvor man skal føle seg trygg – ditt eget hjem.

Vold i nære relasjoner rammer eldre. Overgriperen er i mange tilfeller barn eller barnebarn. Dessuten forekommer også denne type vold i likekjønnede parforhold. Svenske studier (ref. Holmberg og Stjernqvist, 2005) viser at homofile og lesbiske i mindre grad enn heterofile søker hjelp etter å ha vært utsatt for vold av partner, og få av disse anmelder overgrep til politiet.

Dette er en alvorlig kriminalitet som vi ikke kan være vitne til. Vi må tørre å snakke om det. Dersom vold i nære relasjoner skal bekjempes, er det ikke tilstrekkelig å styrke tilbudet til ofrene etter at volden har funnet sted – den må forebygges. Desember 2007 presenterte Regjeringen ”Vendepunkt”, en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med 50 konkrete tiltak. Likevel må du og jeg tørre å si ifra. Det skal ikke være tabu å snakke om vold i nære relasjoner. Det skal ikke være tabu å sette det på dagsorden. Det er tabu når du velger å tie om et samfunnsproblem, for omfanget av volden krever handling.

Flaut forbud

Dagens innlegg i Aftenpostens Si;D, 18.03.10

Nok en gang er det blitt heftig debattert om det skal være lov å bruke religiøse hodeplagg i den norske skole. Det er synd at mange tror at debatten bare handler om hijab.

Politikere og medborgere har aktivt tatt ordet i debatten. Likevel har det vært mangel på nyanser. Det er på høy tid å stille seg spørsmålet om hvor polarisert og stigmatiserende denne debatten er blitt. Når forsvant jødenes kipa og sikhenes turban? Hvorfor skal politikerne motsi religionsfriheten og legge rammer for hvordan mennesker skal utøve sin religion?

Det er på tide å slå seg til ro med at Norge er et flerkulturelt land. Et slikt forbud vil ha negative konsekvenser for samfunnets utvikling. Vi trenger aksept og toleranse. Et forbud vil skape mer splid. For at samfunnet vårt skal utvikles i riktig retning, er et hodeplaggsforbud det siste vi trenger.

Et forbud mot religiøse symboler, deriblant hodeplagg, vil ha store konsekvenser for sikhene i Norge. Siden det er en religiøs plikt for sikher å bære turban, vil et slikt forbud være med på å utelukke sikhene fra den offentlige skolen. Videre er sikhenes turban et symbol på flere hundre år lange kamper for likestilling mellom blant annet kjønn og kaster, for minoriteters rettigheter, for religionsfriheten, for likebehandling og for demokratiet. Derfor bruker også kvinner dette hodeplagget – det er kjønnsnøytralt. Dette er verdier som må være synlige i samfunnet vårt.

Hva ville konsekvensene ha vært dersom et forbud innføres? Hovedargumentet for å vedta dette forslaget er at det vil hindre kvinneundertrykkelse. Vil et forbud være hensiktsmessig? Forbudet vil ikke fremme likestilling eller kvinners rettigheter, men heller true religionsfriheten og flytte fokuset bort fra inkludering og toleranse av det mangfoldige Norge. Jeg tror at forbudet vil føre til at flere elever vil utdanne seg ved private skoler, der de kan utøve sin religion slik de ønsker. Den offentlige skolen skal være for alle. Forbudet vil føre til større skiller mellom ulike samfunnsgrupper. Mangfoldet i den norske skolen vil bli svekket og det vil være et stort tilbakeslag for Norge. Så stort at det er flaut at dette skjer i 2010.

Representantskapsmøte i AUF i Oslo

Det skjer mye om dagen, men i forrige uke hadde vi representantskapsmøte i AUF i Oslo. Jeg skal sitte i Oslo manifestgruppe. Vi skal jobbe med politikk som skal være et innspill til Oslo Arbeiderparti sitt bystyreprogram til kommunestyrevalget i 2011.

Representantskapet vedtok også landsmøtedelegasjonen, og jeg takker for tilltiten som landsmøtedelegat. Jeg ser frem til et begivenhetsrik tid frem mot landsmøtet med forberedelser. Det blir bra.

Bak husets fire vegger

Gjesteinnlegg på Åsmund Aukrust sin blogg, 27.08.10

Mor, far, datter og sønn – en velstående familie. De bor i et stilfullt hus og eier en elegant bil. Plenen er nyklipt og vakre roser blomstrer i hagen. Barna er flinke på skolen, foreldrene har høye utdannelser. Hva kan være galt i en slik familie? Ingen av oss ser hva som skjer bak husets fire vegger. Vold i nære relasjoner er noe vi ikke kan akseptere, men vi vet at den finner sted. Vi vet at det finnes barn som ser en av sine omsorgspersoner bli slått. Vi vet at det finnes kvinner som ikke tør å be om hjelp. Vi vet at vi er svake nok til å lukke øynene og late som vi ikke ser. Vi vet at det begås drap i forlengelsen.

Denne typen vold rammer hardt og har alvorlige følger for den som opplever den. Volden som utøves, fysisk og psykisk, er ofte rå og brutal. Det innebærer et tillitsbrudd fordi volden utøves av et menneske som står deg nært. Til slutt, men ikke minst, så utøves volden på et sted hvor man skal føle seg trygg – ditt eget hjem.

Dette er en alvorlig kriminalitet som vi ikke kan være vitne til. Vi må tørre å snakke om det. Dersom vold i nære relasjoner skal bekjempes, er det ikke tilstrekkelig å styrke tilbudet til ofrene etter at volden har funnet sted – den må forebygges. Desember 2007 presenterte Regjeringen ”Vendepunkt”, en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, med 50 konkrete tiltak. Likevel må du og jeg tørre å si ifra. Det skal ikke være tabu å snakke om vold i nære relasjoner. Det skal ikke være tabu å sette det på dagsorden. Det er tabu når du velger å tie om et samfunnsproblem, for omfanget av volden krever handling.

Bloggstafett

Åsmund Aukrust, leder for Internasjonal ressursgruppe i AUF, satte i gang en bloggstafett i forrige uke. Du kan lese mer om ham her. Han har utfordret 10 unge AUF-jenter til å skrive om sin hjertesak på bloggen hans, og skape debatt om likestilling. Du kan lese mer om det her.

Jeg tok utfordringen og skrev om en av mine hjertesaker, vold i nære relasjoner. Gjesteinnlegget er postet på bloggen min også. Jeg ser frem til å følge med på bloggstafetten til Åsmund, og jeg synes det er kjempebra at han tar initiativ til noe slikt.

Har du slips i skapet? Er du villig til å tre tilbake?

Voldtekt skal bekjempes

Kommentar til “Tror DU på meg?” (se lenger ned) av justisminister Knut Storberget (Ap) var på trykk i Aftenpostens Si;D, 12.08.10

Prableen Kaur (17), skriver i Aftenposten 9. august at det er et alvorlig angrep på kvinners rettsvern at svært få voldtektsforbrytere blir dømt. Jeg er enig. Dessverre er det slik at få saker anmeldes, og under 1 % av overgriperne blir domfelt. Voldtekt er nesten-drap, og et av de mest traumatiserende overgrep et menneske kan utsettes for. Det er uttalt mål for regjeringen at mørketallene må reduseres, flere saker oppklares og omsorgen for ofrene forbedres.

Ofrene har fått rett til bistandsadvokat, også før saken anmeldes. Helsetjenesten har styrket behandlingstilbudet til personer utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg har vi fått voldtekts- og voldsmottak over hele landet og sikret at legevakt/akuttmottak har kompetanse og utstyr til å ivareta ofrene og sikre bevis. DNA-reformen er også et viktig tiltak for å få voldtektsforbryterne dømt.

Det regjeringsoppnevnte voldtektsutvalget foreslo en rekke tiltak for å bedre situasjonen for alle som har blitt utsatt for voldtekt og annen seksualisert vold. Ett av forslagene var å etablere en ny landsdekkende spesialenhet i politiet med ansvar for seksualisert vold. Regjeringen har derfor etablert et eget etterforskningsmiljø for voldtektsforbrytelser ved Kripos. På sikt vil dette bli politiets eget ekspertorgan for bekjempelse av voldtekt, som politidistrikt i hele landet kan få hjelp av.

Kaur spør også om voldtektsforbrytelser nedprioriteres av politiet. Det tror jeg ikke. Den rødgrønne regjeringen har sendt et tydelig signal til politiet om at voldtekt er et stort samfunnsproblem som må bekjempes.

Kaur avslutter sitt innlegg med å si at det skal finnes håp for voldtektsofrene. Jeg fortsetter mitt arbeid for at det håpet skal vokse!

Mentalt frafall

Kommentar i Aftenpostens Si;D, 13.06.10

Frafall i videregående skole har flere ganger blitt satt på dagsorden. Tallene viser at nesten alle ungdommer begynner på videregående skole etter at de har fullført grunnskolen.
Dette virker kanskje veldig positivt, men etter fem år er det bare rundt 70 prosent som fullfører og får studie- eller yrkeskompetanse.

De største utfordringene finner man på de yrkesfaglige linjene, hvor noen over halvparten får yrkeskompetanse i løpet av fem år. Det fysiske frafallet er blitt godt debattert, og Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å redusere frafallet. Det er kjempebra, men det er noen som glemmer at det skjer et mindre synlig frafall i den norske skolen – det mentale frafallet.

Hver dag opplever flere skoleelever at de ikke får nok utfordringer på skolen. De synes at undervisningen er kjedelig og at den ikke er tilpasset deres nivå. Noen går likevel på skolen og har nesten ikke noe fravær, mens andre til slutt synes at det er så kjedelig at de får skyhøyt fravær. Skolen skal sikre at alle får den utdanningen de skal, og at alle får mulighet til å utvikle evnene sine. En god skolegang er forutsetningen for at alle skal lykkes.

Bildet er lånt fra aftenposten.no

Ferie

Hei! Jeg nyter ferien og derfor saa blir det ikke saa mye blogging fremover. Er tilbake for fullt i august. God sommer!

Tror DU på meg?

Dagens innlegg i Aftenpostens Si;D, 09.08.10
Hvert år utsettes mellom 8000 og 16 000 norske kvinner for voldtekt. Svært få overgripere blir dømt. De nye tallene kommer fra Regjeringens Voldtektsutvalg. I gjennomsnitt vil det si at 32 kvinner blir voldtatt hver dag. Dette er en frykt kvinner lever med hver eneste dag. Hvor er den såkalte tryggheten vi jevnlig snakker om? Amnesty Internationals rapport Case closed: Rape and Human Rights in the Nordic Countries slår fast at de færreste voldtektene i Norge blir anmeldt. Av alle anmeldte voldtekter, havner kun 16 % i retten, og bare 12 % ender med en fellende dom. Sammenlignet med de nordiske landene, slår rapporten fast at Norge kommer dårligst ut.

80 % av anmeldelsene henlegges, og årsaken er mangelfull politietterforskning. I 1994 ble tre av ti anmeldte voldtektssaker oppklart, men seks år senere sank det til to av ti. Blir dette økende samfunnsproblemet nedprioritert av politiet? Det virker som om at kvinner som blir utsatt for voldtekt, i liten grad har mulighet for å bli trodd og få oppreisning i rettssystemet. Dette er et alvorlig angrep på kvinners rett til rettslig beskyttelse.

Rapporten slår også fast at fordommer om kvinners seksualitet svekker kvinners troverdighet i rettssystemet. På den andre siden styrker fordommer om menns seksualitet deres troverdighet. Dessuten påvirkes troverdigheten av normer og verdier i rettssalen, og sakens utfall preges av forestillinger knyttet til seksualitet og «moral» som skaper myter og fordommer.

Mørketallene er store, og det er provoserende at et menneske som er blitt påtvunget seksuell omgang, ikke blir trodd. Hvis et menneske som har blitt seksuelt krenket står frem og anmelder en voldtekt, må vedkommende vite at det vil skje noe. Når mange saker henlegges, mister vi tilliten til rettssystemet i Norge, og troen på at det beskytter oss. Det er svært uheldig og må snus. Justisminister Knut Storberget sa: «Vi kan ikke leve med at risikoen for å bli dømt for voldtekt er en prosent». Det skal altså finnes håp for voldtektsofre.

Bildet er lånt fra NRK.

Vold er ikke kultur

Dagens innlegg i Aftenpostens Si;D, 07.03.09
Fortsatt sviktes barn fordi barnevernet er redd for å bli stemplet som rasister.
Alt forandrer seg med tiden. For 100 år siden ble barn slått i den norske skolen. For 50 år siden var det normalt at man brukte vold i barns oppvekst. Det ble etter hvert forbudt å slå elever på skolen og det ble forbudt å bruke vold i oppveksten, men dette er noe som fortsatt skjer i noen familier. Uakseptabelt!

Barn i Norge har et sikkerhetsnett: Barnevernet. Innvandrerbarn får lettere får hjelp av barnevernet, men det viser seg at noen av disse barna sviktes fordi barnevernet er redd for å bli stemplet som rasister. Hvorfor er det slik? Det forekommer litt for ofte at noen innvandrere kaller etniske nordmenn for rasister fordi de ikke får viljen sin eller mener at for eksempel saksbehandlingens utfall ikke stemmer. Hvor gikk det galt? Hvorfor blir de ikke informert godt nok? En skal ikke legge skjul på at mange innvandrere må lære seg hva rasisme egentlig er. En slik holdning er uakseptabel!

Videre er det ikke lenger noe poeng i å diskutere om innvandring skal godtas eller ei fordi den faktisk er en realitet; landet vårt er flerkulturelt. Da er det viktig at barnevernet også får mer kunnskap. Det er mangel på kompetanse om ulike kulturer. Det er svært viktig at barnevernet ikke bruker kulturforskjellene som unnskyldning, noe som faktisk forekommer. Uakseptabelt!

Et annet stort problem er at saksbehandlingen tar altfor lang tid. Når barnevernet blir koblet inn, kan det ta flere måneder med samtaler, møter og oppfølging. Foreldrene kan bli beskyldt for omsorgssvikt før barnevernet konkluderer med at det ikke er omsorgssvikt, og saken blir henlagt. Denne prosessen må gå mye fortere og man må slutte å beskylde foreldre for omsorgssvikt før man faktisk har noe på dem. Dagens prosess påfører barnet og dets familie store psykiske påkjenninger som kan ha negative konsekvenser i det lange løp. Uakseptabelt!

Omsorgssvikt og vold er ikke kultur, dette er noe som er uakseptabelt uansett hvor man kommer fra. Derfor må barnevernet og andre mennesker som lærere og barnhageansatte slutte å tie! Det er viktig å understreke at barnevernet gjør en kjempejobb, men det finnes forbedringspotensiale. Barna i Norge kan ikke vente lenger; barnevernet trenger flere ressurser og større kompetanse om ulike kulturer. Vi trenger handling nå!

Annonse