Ja til talentene!

Aftenpostens Si;D, 22.04.13

I dag er det mange elever som synes skoledagen er kjedelig. De kan det læreren snakker om fra før, leksene er for lette og utfordringene er for få eller ingen. Jeg mener at talentene fortjener å bli sett og satset på i den offentlige skolen. Alle elever skal få undervisning som utfordrer og utvikler dem.

Læreren er nøkkelen til god undervisning. I dag er det en utfordring at lærerne ikke får konsentrere seg om sin viktigste oppgave, nemlig å undervise. For meg er det viktig at læreren står friere slik at de kan styre undervisningen.

Sosialt vanskelig
Høyre snakker hele tiden om nivådeling, og tror det ene og alene er løsningen. Å ta eleven ut av klassen på den måten, er et villspor. Eleven tilføres praktiske vanskeligheter, og det kan ha negative virkninger for det sosiale miljøet. Da tar man fokuset bort fra den reelle problemstillingen, nemlig kvaliteten på den ordinære undervisningen. Det er tross alt her elevene bruker mesteparten av tiden sin.

Nivådeling er et av flere pedagogiske virkemidler som brukes for å gi elever tilpasset undervisning. Arbeiderpartiet anerkjenner at nivådeling innenfor begrensede rammer kan være et godt tiltak for å hente inn elever som ligger bak undervisningen eller å utfordre de flinkeste elevene. Dagens regelverk tillater dette, og godt er det. Nivådeling er derimot ikke et pedagogisk virkemiddel for å fange opp talenter. Det viktigste for å fange opp talenter er at de blir sett og utfordret av lærere. Skal man fange opp talenter, er det viktig at lærerne har den relevante kompetansen, nok tid og ressurser, og at vi gir læreren frihet til å tilpasse undervisningen etter elevens behov. Dét er talentutvikling.

Verktøykassen må utvides
Med nivådeling vil Høyre foreta en endring i rammene for undervisningen. Vi vil gjøre noe med innholdet. Det er her forbedringen må skje. Vi vil tilføye lærerne de ressursene de trenger for å gjøre jobben sin best mulig. Vi vil stille opp med en verktøykasse som har godt innhold. Hvor læreren selv kan bestemme hvilke verktøy som skal brukes for ulike elever og hvor mye. Det Høyre vil, er å redusere antall verktøy og begrense lærernes frihet til å styre undervisningen. Det har lite med talentutvikling å gjøre.

Neste år blir bedre!

Dagbladet, 31.12.12

Nok et år går mot slutten. Det er et år med oppturer og nedturer, som alltid, vi har lagt bak oss. Vi tok kanskje ikke gull i håndball-EM. På den andre siden har flere som føler seg ensomme på julaften hatt noen å feire jul med. Og verden gikk ikke under likevel, slik spådommene tilsa. Jeg skal dele noen tanker som kan tyde på at neste året blir bedre enn dette. Nedturene vil dessverre alltid være der, men jeg tror vi kan se konturene av noen oppturer.

Den lange valgkampen har allerede begynt. Partilederne stiller hverandre til veggs. Vil ha garantier, svar for det ene og det andre og det pågår nominasjoner landet rundt. Neste års valg er et valg mellom de rødgrønne og de blåblå. Det er et år der flere unge vil komme inn på Stortinget. Uavhengig av hvem som gjør det bra på meningsmålinger eller i debatter, blomstrer ungdomsengasjementet. Flere har meldt seg inn i politiske partier, og flere deltar aktivt i organisasjonsarbeid. Jeg er sikker på denne tendensen vil fortsette i året som kommer.

Det er ikke bare det at unge mennesker engasjerer seg. De blir også tatt på alvor. Unge mennesker får posisjoner og verv. Unge Venstres leder, Sveinung Rotevatn, er innstilt som første kandidat for Sogn og Fjordane Venstre. AUFs Torstein Tvedt Solberg er politisk rådgiver for nærings- og handelsminister Trond Giske. Han er innstilt på en sikker 2. plass på Rogaland Arbeiderpartis stortingsliste. Dette er bare to av mange eksempler. Rundt i ulike fylker og partier nomineres unge mennesker til stortingslistene, de er sentrale eller leder politiske utvalg, de er der beslutningene fattes.

Vi er med på å sette dagsorden, vi er synlige i debatter og i media. Det er ingen som mestrer sosiale medier så godt som unge mennesker. Denne plattformen er en ny arena å nå ut til mennesker på. Terskelen for å delta er lavere.

I takt med teknologiens utvikling settes prinsipper under press. Skal det for eksempel være greit å samle inn mobildata for å kalle inn mennesker til avhør uten at det er skjellig grunn til mistanke i forlengelsen av kriminelle handlinger? Dette er debatter som vil bli viktige i åra som kommer. De unge vil komme med nyanserte innspill, da de er engasjerte mennesker som kjemper beinhardt for grunnleggende demokratiske prinsipper fordi det skaper åpenhet for samfunnet og menneskene som enkeltindivider. Det er unge mennesker som tør å utfordre autoriteter, som står opp for seg selv og samfunnet sitt.

Åpenhet har stadig blitt diskutert den siste tiden. Åpenhet er et ord som kan romme mye. Det er kanskje litt subjektivt noen ganger. Åpenhet om politiske prosesser, tilgang til demokratiske institusjoner, det at våre grunnleggende rettigheter ivaretas og forsvares. Eller noe så enkelt som at det i et fritt demokrati som Norge skal være rom for uenighet og stor takhøyde. Det skal være rom for diskusjoner, for der det ikke diskuteres eller ikke er uenighet, der tenkes det heller ikke.

Norge er et mangfoldig land med mange uttrykksformer. Det har tatt tid å få den åpenheten vi har i dag, og fortsatt er det mye som henger igjen når det gjelder å akseptere at mennesker ønsker å leve forskjellig, å være seg selv. Når det kommer til atferd som ikke er ønskelig i samfunnet, som strider imot menneskerettighetene og lovene vi har i landet, har man i flere år hatt en tendens til å mistenkeliggjøre grupper av mennesker basert på holdninger og handlinger hos noen få personer. De siste åra ser dette ut til å ha blitt nyansert. Det er ikke lenger svart-hvitt, det er nyanser.

I året som er gått har fellesskapet blitt utfordret, men også styrket. Jeg tror ikke fellesskapet står støtt og stødig uten at det utfordres. Det er fordi samfunnet er i konstant endring. Ved at det utfordres, må det defineres, våre verdier og visjoner blir synligere og det er en styrke.

Fellesskap er så mangt. Det er familien, lokalmiljøet, skolen, arbeidsplassen, samfunnet generelt. Det å føle at man er en del av noe, at man er verdsatt og gjør plass til menneskene rundt seg. Det handler om majoritet og minoritet. At det er plass til dem som tror og dem som ikke gjør det. Det handler om toleranse. Kanskje 2013 kan bli det året vi for alvor forstår at vi er et stort fellesskap uavhengig av bakgrunn og alt det vi måtte klare å ramse opp. Vi har sett sterke tendenser til det den siste tiden. Godt er det.

Det som kanskje gir meg mest tro på at 2013 blir et bedre år, er fokuset på mennesker som faller utenfor. Enten det gjelder psykisk helse som i veldig mange år har vært tabu, til å sette fokus på ensomhet og prøve å reise spørsmål som ikke bare kan løses gjennom lommeboka, men ved at vi stiller opp som mennesker og er der for hverandre. Eksbloggeren Linnéa Myhre har gjennom debutromanen «Evig søndag» og bloggen sin turt å sette ord på spiseforstyrrelser og psykiske lidelser. Hun ble tildelt Tabuprisen 2012 av Rådet for psykisk helse. Vi ser gjennom det materielle, og er mer fokusert på det medmenneskelige. Dersom noen ikke har noen å feire jul med stiller vi opp og åpner dørene for hverandre. Vi har fortsatt en vei å gå, men vi er på rett spor fordi vi tør å ha offentlig diskusjon og ta tak i det. Vi tør å inkludere hverandre. Det er det fellesskap handler om. Det er tillit. Og tillit er limet i samfunnet.

Måtte det bli mange kollektive og private oppturer i det kommende året. Godt nytt år!

Internasjonalt grunnskoletilbud i Oslo

Innlegg under bystyremøte i debatten om etablering av internasjonalt grunnskoletilbud i Oslo, byrådssak 76 av 15.05.2012, Oslo rådhus
Dato: 26.09.12
Tema: internasjonal skole, fagtilbud, vurderingskriterier

Ordfører,

Arbeiderpartiet er positive til å etablere et byomfattende internasjonalt grunnskoletilbud i offentlig regi.
1. Vi ser på dette som en styrke som vil innebære kompetanseheving, kvalitet og mangfold av tilbud.
2. Dette vil være bra for de elevene som opplever at de måte vente helt til de begynner på videregående før de kan velge linjer som IB eller andre fag med internasjonal tilnærming. For det er nemlig ikke slik at alle har mulighet til å benytte seg av de private tilbudene som eksiterer i dag.
3. Et slikt skoleløp kan gi og bli et faglig positivt og interessant tilskudd for elevene i Oslo-skolen. Dessuten kan det bidra til å gjøre Oslo til en mer attraktiv by for internasjonalt næringsliv og utenlandske arbeidstakere. I et stadig mer globalisert samfunn er det viktig å se disse sammenhengene.

• Videre, vi er positive og mener det er mest hensiktsmessig at man ser for seg to internasjonale grunnskoler fra 2015, og at man anser det som naturlig at en av disse ligger i sentrum/vest og en i Groruddalen. Det er viktig at det er en geografisk spredning av dette tilbudet, slik at det kan appellere til flere elever, både de som allerede bor fast i Oslo, men også de som er barn av utenlandske arbeidstakere. Derfor mener Arbeiderpartiet at det er viktig å følge opp intensjonen om å plassere en skole i vest og en i øst, og ikke bestemme hvor skolene skal ligge, da det er skolene selv som må søke om å bli en del av dette opplegget. Vi må derfor tenke på elevenes beste og være opptatt av at de raskest mulig kan få dette gode og motiverende tilbudet.

• Det er positivt at tilbudet skal være byomfattende og at alle elever i Oslo-skolen vil ha mulighet til å søke på dette, men vi mener at kriteriene for hvordan elevene skal bli tildelt plass og hva som skal vektlegges i en søknad, burde vært drøftet i byrådssaken. Dette kunne bidratt til at tilbudet kunne favnet flere elever. Det er viktig at disse to kommende skolene reflekterer Oslos befolkning samtidig som det er et godt tilbud for barn av utenlandsarbeidere. Derfor forventer Arbeiderpartiet at bystyrets involveres i det videre arbeidet.

• I dag er Oslo er en by med 40 % skolelever som har flerkulturell og flerspråklig bakgrunn. Vi mener derfor at elever i alle Osloskoler, altså, ikke bare den internasjonale skolen, skal tilegne seg flerspråklig og interkulturell kompetanse. Dette handler om å heve kvaliteten og ta innover seg at vi stadig lever i et mer globalisert samfunn, hvor flerspråklighet og kulturforståelse er en berikelse i møte med dagens arbeidsmarked.

Vi ser frem til å følge utviklingen i saken og håper på positivt samarbeid med byrådspartiene, slik at vi kan få to gode internasjonale grunnskoler med god kvalitet og høy kompetanse, som samtidig har rom for et mangfold av elever.

Flinke hoder på feil sted

Aften, 14.08.12

Skolerådgivning. Skole- og studiestart står for døren. Noen har allerede begynt å forberede seg til første skoledag, mens andre kanskje nyter de få feriedagene som er igjen.
Flere av elevene og studentene har før sommerferien tatt et valgt som kan være avgjørende for fremtiden deres. Andrine er en av dem. Hun har fått gode karakterer på eksamen i tredjeklasse på videregående og nå gleder hun seg veldig til å ta fatt på studiene. Hun har hatt gode karakterer gjennom hele ungdoms- og videregående skole, er flink til å finne frem informasjon og til å ta selvstendige valg.

Angrer på studievalg
Det finnes mange dyktige elever som Andrine, men flere av dem har noe til felles: at rådgiverne på skolene deres ikke besitter den kompetansen elevene bør bli møtt med. fire av ti angrer på studievalg, hva kan vi gjøre med det?

Hvis vi går noen uker tilbake i tid, sitter Andrine på kontoret til rådgiveren. Hun har lest seg opp på ulike studier og yrker. Satt seg grundig inn i informasjonen de har fått utdelt, og møter forberedt. Samtalen varer i 30 minutter. Rådgiveren nyanserer, kommer med innspill, gir henne informasjon om relevante nettsteder og lignende. De 30 minuttene er det hun får. Det er bare det rådgiveren har kapasitet til. 30 minutter til resten av livet.

Rådgiveren er en av de viktigste personene i skolen når eleven skal bestemme studieretning. I en verden med stadig flere tilbud og skoler som kjemper om studenter, er objektiv, nøktern og god informasjon særlig viktig. Fremtiden kommer til å kreve at vi som skal jobbe kan mer, vil mer og bidrar mer. Feil studievalg kan få store konsekvenser for den enkelte. Noen vil kanskje bli forundret over denne historien, men dette er realiteten til flere elever. De har ulike ønsker, tanker og håp for fremtiden, og hvert år opplever flere ungdommer at de får drøye 30 minutter til å ta et av sine viktigste valg. Jeg frykter at flinke hoder havner på feil sted fordi rådgiveren ikke har relevant kompetanse eller nok tid. Utdanning er nøkkelen til å lykkes. Kunnskaps-Norge er avhengig av at elever tidlig får god veiledning slik at de kan ta valg som er riktig for dem.

Vi har i mange år hatt en debatt om hvordan rådgivningstjenesten kan forbedres og tilfredsstille elevenes behov. Andrines historie viser at det hvert år er elever som ikke får tilstrekkelig med hjelp i valg at studieretning eller -ønsker. Vi kan ikke ha en evig debatt om hvordan rådgivningstjeneste skal styrkes uten at vi kommer med målrettede tiltak og konkrete forslag. Det rammer for mange elever i Oslo-skolen hvert år. Det har vi ikke råd til.

Da jeg leste byrådserklæringen for 2011-2015 var det med et smil om munnen jeg leste at byrådspartiene ville bedre rådgivningstjenesten. Da jeg nylig leste byrådssaken om rådgivningstjenesten var det derimot med skuffelse over det labre ambisjonsnivået.

I dag er det ingen absolutte krav om kompetanse hos rådgiverne. Oslo Arbeiderparti mener det er på tide at elevene tas på alvor og at rådgiverne har den nødvendige kompetansen for å kunne veilede elevene i best mulig grad. Utdanningsetaten og Elevorganisasjonen i Oslo anbefaler at rådgiverne bør ha minst 30 studiepoeng innen rådgiverrelevant utdanning. Per dags dato er dette ikke et absolutt krav, men en anbefaling ved nytilsettinger. Vi må tørre å ha absolutte krav for rådgiverne for å heve kvaliteten i skolen. Det er det elevene trenger.

Andrine har gjort sine valg. Hun nyter sine siste fridager, og forbereder seg på studiehverdagen. Jeg håper hennes flinke hode havner på riktig sted.

1. mai-tale

1. mai-tale, Bøler Arbeiderparti (Bøler skole)
Dato: 01.05.12
Tema: 1. mai, arbeiderbevegelsen, 22. juli, engasjement, fellesskap

Kjære venner,

1. mai er en dag som minner oss om arbeiderbevegelsens betydning gjennom historien. At bevegelsens meninger, visjoner og handlinger påvirket og endret vårt samfunn.

1.
Retten til arbeid og egen inntekt har vært arbeiderbevegelsens viktigste sak i over hundre år, og vi har oppnådd mye.
Ved å kjempe frem faglige rettigheter, anstendig lønn og arbeid til alle har Arbeiderbevegelsen løftet arbeiderklassen ut av fattigdom.
Arbeid handler også om velferd. At folk jobber og betaler skatt er en forutsetning for at vi skal kunne bevare det gode velferdssystemet vi har i dag.
Vi lever ikke av andres, men av hverandres arbeid.
Vi har bygget en velferdsstat, hvor alle gir etter evne og får etter behov – med et sosialt sikkerhetsnett som sikrer alle trygghet og verdighet.
Vi skal være stolte, men vi kan aldri lene oss tilbake og tro at kampen er over.
Velferdsstaten vi har bygget, stein for stein – i over hundre år, er under beleiring. Felleskapstanken angripes av en sterk høyreside og et høyreradikalt Fremskrittsparti, som vil utstyre folk med en sjekk fra det offentlige, og la størrelsen på lommeboken avgjøre mellomlegget, avgjøre kvaliteten på de offentlige tjenestene du og jeg får.
De kaller det valgfrihet, men de skyggelegger den beinharde realiteten i politikken de forfekter: Dette er ikke valgfrihet for alle, det er valgfrihet for de få.
Deres modell er et kaldt samfunn der hver enkelt av oss ikke er mer enn kunder.
Der alt har en prislapp.
Der flere og flere offentlige velferdsgoder får en avgift, en egenandel.
Der størrelsen på lommeboken betyr mer og mer.

Denne utfordringen må vi møte.
Vi må belyse de hjerteløse realitetene i høyresidens ”valgfrihet”.
Når de snakker om dyktige læreren, varme hender og muligheter, så vet vi at de snakker om privatisering av skolen, dårligere rettigheter i arbeidslivet og muligheter for få.
De snakker om det samme, bare med nye ord. Ord som får politikken deres til å virke fornuftig og rettferdig. De står fortsatt for at markedet skal styre, for at hver enkelt skal være sin egen lykkes smed.
Alle de viktigste samfunnsendringene i Norge de siste hundre årene, er det en samlet arbeiderbevegelse som har kjempet frem.
Vi har gått fra et samfunn med store forskjeller mellom folk, til et samfunn med små forskjeller.
Landet vårt har fått retning takket være de som har gått foran. De har bygget det vi i dag kjenner som den norske modellen. Det er vårt ansvar å videreutvikle den.
Hadde det ikke vært for den norske modellen som arbeiderbevegelser har gått i bresjen for, ville mange, mange mennesker vært overlatt til seg selv.
Deres drømmer, ville vært begrenset av politikere, ikke dem selv.
Deres håp for fremtiden, ville vært overlatt til dem selv.
Deres ønske om et inkluderende fellesskap og samfunn, ville vært for de få.

Hadde det ikke vært for den norske modellen, ville den økonomiske krisen rammet oss mer brutalt og hardere.
Fellesskapsmodellen handler om å la deg og meg, uavhengig av inntekt, bosted og status, lykkes.
I møtet med den største økonomiske krisen vi har sett på flere generasjoner, vet vi at modellen arbeiderbevegelsen sammen har kjempet frem gagner fellesskapet, og ikke få.
Det er vårt ansvar sammen, og vi utgjør fellesskapet sammen.

2.
I fjor så hva felleksskapet kan bety for et enkelt menneske, hva fellesskapet kan gi oss alle.
Hele Norge og verden ble rystet. Han angrep oss. Han angrep demokratiet vårt. Samfunnet vårt. Han angrep alle.

Da gikk vi nordmenn fra å være medborgere til å bli medmennesker. Vi gikk fra å være fremmede og bekjente, til et stort fellesskap med det samme ønsket: Et ønske om:
- et samfunn som tok vare på alle
- et samfunn som hadde plass til alle
- et samfunn som inkluderte alle

Vi var et fellesskap som klemte hverandre, et felleskskap som gråt med hverandre, et fellesskap som sto støtt når det stormet som verst.
Det ga oss en enorm styrke. Det viste hvilken styrke du og jeg har, en styrke arbeiderbevegelsen har og en styrke hele det norske folk har.
Vi reagerte meg å holde hverandre i hendene, ikke ved å skille mellom ”oss” eller ”dem.
Vi var et lite land, med et stort hjerte.
Samholdet kom ikke av seg selv, og det vil ikke forbli av seg selv. Det hviler et ansvar på oss alle. Det er noe vi må vedlikeholde og bygge videre på.

Vi har sett land der åpenheten sakte, men sikkert er blitt begrenset. Parlamenter er blitt gjemt bak murer. Man har sett det nødvendig med tungt bevæpnet politi rundt andre demokratiske institusjoner.
Murer og tungt væpnede vakter betyr ikke nødvendigvis mer sikkerhet. Angrep skjer også i land som er mindre åpent enn vårt. Men væpning og murer betyr i alle fall mer avstand mellom folk og folkevalgte. Det betyr mistillit til medborgere. Det betyr at vi aksepterer frykten, og gjør den til en del av vår hverdag.
Det er en dårlig løsning. Vi må forsvare den. Da kan ikke frykten seire.

Min generasjon har av noen fått navnet «22. juli-generasjonen». Men det er ikke først og fremst Utøya eller bombene i Regjeringskvartalet jeg vil at vi skal bli husket for.
Jeg vil at min generasjon skal bli husket for vårt politiske engasjement og hva vi fikk til i tida etterpå, hva vi klarte å sette på dagsorden, hva vi kommer til å klare å gjøre og forandre.
Norge er summen av oss. Historien er summen av våre handlinger. Alt vi gjør, og ikke gjør, blir stående igjen etter oss.
Det er vi som må stake ut den veien vi vil at landet vårt skal ta. Det er vårt ansvar.

3.
Alene står vi svakt, men sammen er vi sterke og beveger samfunnet videre.
Urettferdigheten som eksisterte og som fortsatt eksisterer, er noe arbeidere i generasjoner har kjempet for å utjevne.

La oss, når høyresiden mener denne dagen er utbrukt, vaie våre flagg stolt. Vise at vi er villig til å kjempe og bringe arven videre. Vise at dagen ikke bare er historie, men en dag til å minne oss selv på at det kan bli bedre, at samfunnet kan inkludere alle mer.

Det er ingen selvfølge at dette skjer av seg selv, det er ingen selvfølge at alle mennesker blir inkludert, selv om det skal være en selvfølge.
Det våre forfedre kjempet for, kjemper vi også for i dag. Det grunnlaget de har lagt, vil alltid være en prosess vi er en del av. Det viser at deres arbeid er en del av en kamp som har foregått i mange år.
De hadde troen på det de sto opp for, de var modige. De hadde troen på et bedre samfunn – et varmere samfunn.

1. mai er dagen hvor vi feirer våre seire, men også kjemper våre kamper.
Vi kan ikke si oss fornøyde. Kampen for rettferdighet, solidaritet og likeverd vil aldri ta slutt. Det er derfor denne dagen fortsatt er så viktig.

Gode venner, gratulerer så mye med dagen, og takk for meg.

Fedmeoperasjon for alle?

Spalten min “akkurat nå” i Aftenpostens Si;D, 29.02.12

Fedmedebatt. Fedmeoperasjon. Holdningskampanjer. Dette er sikkert ord de fleste har hørt eller lest i den siste tiden. Debatten om overvekt eller fedme handler først og fremst om livskvalitet, menneskeliv og enkeltskjebner.

I Norge har fedmeoperasjon til nå kun vært et tilbud til voksne, men ti tenåringer har gått igjennom en fedmeoperasjon som en del av en forskningsstudie ved sykehuset i Vestfold. Målet for forskningen er å finne ut om fedmeoperasjoner rutinemessig bør tilbys til ungdom helt ned i 13-årsalderen.

Det at dette skaper debatt, er både viktig og positivt, men også med god grunn. Jeg er veldig skeptisk til at så unge mennesker skal få gå gjennom en fedmeoperasjon. Alle mennesker er forskjellige. Tilbudet kan være bra for noen, men ikke for andre. Dessuten vet vi for lite om hva dette kan bety og hvilke konsekvenser dette kan ha for så unge mennesker. Det er ikke til å stikke under en stol at holdningsarbeid, fokus på aktivitet og sunt kosthold har gått for tregt og kanskje vært for dårlig. Vi trenger en debatt om hvordan dette kan bedres. Dette er viktig nå, men også på lang sikt. Når vi begynner å diskutere om 13-åringer kan tilbys fedmeoperasjon, er det et tankekors.

Terningkast på hode, ikke kropp

Spalten min “akkurat nå” i Aftenpostens Si;D, 03.02.12

Det er med stor iver moteverdens mennesker kaster terninger på kjoler og antrekk. Bilder og store overskrifter fyller nettavisene og leserne klikker seg gledelig inn for å lese dommene. Andre ganger er det vekttapet, eller motsatt, som dominerer. For min del må motebransjen gjerne kommentere kolleksjoner og de nye trendene. Det jeg derimot setter mindre pris på, er hvordan det såkalte «perfekte» kvinneidealet dyrkes frem.

Når samfunnsdebattanter, politikere og andre deltakere i det offentlige ordskiftet vurderes etter kropp, er det noe som ikke stemmer. Noen vil mene at dette er å overdrive, men det er ikke til å stikke under stol at det faktisk skjer.

Bredden av mennesker i samfunnet må fremheves i mediebildet, og det såkalte «perfekte» kvinneidealet er en uegnet målestokk. Kast gjerne terningkast på hode, men ikke på kropp.

Enkeltskjebner faller fra

Aften, 28.02.12.

Skolefrafall
Debatten om frafall i videregående skole har gått i rykk og napp. Det har en rekke ganger blitt heftig debattert, listet opp ulike tiltak og iverksatt ulike løsninger. Frafall har konsekvenser for samfunnet og mange enkeltskjebner.

Rett spor
Elever som dropper ut har ofte stort fravær, og ikke karakterer i basisfag som norsk, engelsk og matte. De er lite motiverte og kan ha dårlige norskkunnskaper. For å kunne hjelpe elevene og løse frafallsproblematikken må man gripe inn tidsnok. Det er lettere å dra elever som holder på å droppe ut inn på rett spor enn de som allerede har droppet ut.

Aktuelle temaer
Lærerne er skolens viktigste ressurspersoner. De vet hvor skoen trykker og hvilke utfordringer elevene møter. Selv begynte jeg å skrive innlegg til avisene på grunn av norsklæreren min. Han pleide å ta med aviser til timene. Vi diskuterte dagsaktuelle temaer og han bidro til å senke terskelen for å delta i diskusjoner. Når vi skulle skrive stiler på nynorsk var det ofte dagsaktuelle temaer som mobbing. Han gjorde undervisningen mer interessant.

Øke læringstrykket
Tidlig innsats og tett oppfølging er essensielt i arbeidet med å forebygge frafall. Et viktig fokus må være rettet mot videre- og etterutdanningen slik at lærerne er faglig oppdaterte. Det er viktig for Ap å avbyråkratisere lærerrollen slik at det blir mer tid til undervisning og følge opp elever. Når kartlegging og testing tar mye tid, vil fokuset endres fra læring til resultat. Da sier det seg selv at spillerommet for å gjøre fagene mer interessante blir betydelig begrenset.

Elevvurdering
For da handler det ikke lenger om hvordan elevene kan bruke sine talenter til å nærme seg fagene. Det blir et mye mer rigid og strengt system lærerne må styre med. Ap vil styrke arbeidet med elev- og lærlingvurdering i skolen. Slik vil vi øke læringstrykket og fremme mestring. Vi vil ha bedre vurdering for læring, ikke mer testing og tidstyver i skolen.

Fokus på veien videre etter skolen er også viktig. Det sies at man ikke kan nå et mål man ikke kan se. Derfor er det viktig at elevene allerede i startfasen blir bedre kjent med ulike utdannelser og muligheter. Dette bidrar til å forme tanker om hva en vil studere, og kan være en motivasjon til å stå løpet ut. Riktignok kan valg av utdannelse endre seg over tid, men å ha tenkt på livet etter videregående skole er viktig fordi det får eleven til å se fremover.

Kompetanseløft
Rådgiverne spiller i denne sammenheng en viktig rolle. De er et av elevenes viktigste verktøy i valg av videregående og studier, og kan gi elevene gode råd og informasjon om hvordan elevene kan lykkes slik at de kan velge det som er rett for dem. Derfor er styrking av rådgivningstjenesten et viktig skritt i riktig retning. Antall rådgivere i Oslo-skolen må økes slik at de kan ta seg tid til å gi gode råd og vurderinger til hver enkelt elev. Dessuten trenger rådgiverne et kompetanseløft. I dag er det ikke noe krav om kompetanse dersom man er rådgiver. Dette er noe av det mest fundamentale som må på plass.

I 2025 vil arbeidslivet kun ha behov for 3,5 prosent ufaglært arbeidskraft. En av de viktigste oppgavene våre er å sørge for at alle elever fullfører og består videregående. Oslo har det høyeste frafallet innenfor yrkesfag i landet, nær 50 prosent. For å kunne redusere frafallet vil Ap sørge for læreplass til alle som ønsker og trenger det, og gjøre yrkesopplæringen mer fleksibel og teorien mer praksisrettet. Vi vil øke antall lærlinger i kommunen, og målet må være at vi skal ha én kommunal lærlingeplass pr. 1000 Oslo-innbyggere. Dessuten vil vi gi tilbud om toårig praktisk opplæring i skolen dersom det ikke går å skaffe en elev lærlingeplass etter teoridelen. På denne måten hindrer man at de som ikke får plass dropper ut.

Ambisjoner
Vi må aldri undervurdere elever som synes skolen er kjedelig eller ønsker å droppe ut. Senker vi ambisjonene, taper vi. Det handler om å øke læringstrykket tilpasset den enkelte elev. Derfor handler ikke debatten om frafall om en gruppe elever, men enkeltskjebner som må tas alvorlig.

Noen høydepunkter fra politikken i 2011

Kanskje noen av dere husker at jeg oppsummerte fjoråret? Det kan leses her. Jeg tenkte jeg skulle gjøre det samme i år. Året har vært veldig spesielt. På godt og vondt.

I januar ble jeg gjenvalgt som leder i Grorud AUF, og begynte på min andre periode. Det var fint å kunne fortsette arbeidet med å bygge opp lokallaget. I dag er vi flere aktive medlemmer.

AUF i Oslo avholdt sitt årsmøte i februar. Årsmøtet gav meg en enorm tillit da jeg ble valgt til nestleder i et av AUFs største fylkeslag. Jeg deltok også på et dialogmøte på Litteraturhuset hvor jeg snakket om hvorfor jeg valgte å engasjere meg politisk. Du kan lese innledningen her.

Arbeiderpartiets landsmøte ble avholdt i april. Jeg holdt innlegg om retten til heltid og AUF fikk gjennomslag for alle krav i saken. Du kan lese mer om det her. Det var også en debatt om hodeplagg på landsmøtet. Jeg markerte meg sterkt, da jeg kjempet for retten til å bære hodeplagg i domstolene. Avdøde og daværende leder i AUF i Oslo, Håvard Vederhus, holdt dette innlegget om hodeplagg. Du kan lese litt om det her og se et innslag fra TV 2 her.

Foto: Arbeiderpartiet

I mai skrev jeg en kronikk om mammas kreftsykdom og hvordan det var for meg. Den kan leses her.

Valgkampforberedelser tok mye tid, og sommerferien kom fort. Da hadde jeg fullført mitt andre år på videregående og gledet meg til sommerleir på Utøya. Jeg var en av de heldige som fikk holde innlegg etter innledningen til Gro Harlem Brundtland på Utøya 22. juli. Innlegget kan leses her. 23. juli publiserte jeg dette innlegget på bloggen om hva jeg hadde opplevd 22. juli. Noen få dager etterpå holdt jeg denne talen på Melas minnekonsert på Rådhusplassen. Jeg skrev også denne teksten i Aftenpostens minnebilag om fremtiden og ”22. Juli-generasjonen.”

Foto: NRK, 21. juli

Det ble en veldig spesiell og tøff valgkamp. Sammen med min gode partikollega Arshad M. Ali skrev jeg dette innlegget om psykisk helse.

I september ble jeg valgt inn som den yngste bystyrerepresentanten i Oslo. Det var en veldig stor ære, og jeg er veldig takknemlig for tilliten. Jeg ble medlem i kultur- og utdanningskomiteen. Du kan lese litt om det her. På folkevalgtdagen i Rådhuset holdt jeg innlegg om mine forventninger til vervet. Det kan du lese her.

I desember kåret ukemagasinet Ny Tid Marcel Gleffe, Synnøve Kvamme og meg til “Årets nordmenn”. Du kan lese intervjuene med oss og juryens begrunnelser her. Det er en ære å få en slik pris. Det motiverer meg til å stå på og fortsette meg engasjementet mitt.

På tampen av året deltok jeg i debatt på Aktuelt med Per Fugelli, Linn Ullman og Per Arne Dahl. Den kan du se her.

Jeg vil rette en veldig stor takk til alle menneskene som har gitt meg en enorm tillit som folkevalgt, heiet på meg, delt støttende ord i en tid som har vært vanskelig og alle de som har kommet med tilbakemeldinger på hva som er viktig for dem. Jeg vil spesielt takke de menneskene som har hjulpet meg med mitt politiske arbeid. Dere vet selv hvem dere er. Jeg håper du tar kontakt om det er noe du vil jeg skal jobbe med i bystyret, og ser frem til å fortsette på den andre siden. Takk for i år.

En befolkning som gjenspeiles

Aftenpostens Si;D, 08.12.11

Den siste tiden har vi snakket mye om mer demokrati, men hva betyr det i praksis? Mange har lurt på hvordan det offentlige ordskiftet vil bli. Vil flere og nye stemmer slippe til?

Holdningsendring. Det må en holdningsendring til blant voksne. De vet ikke alltid best. De unge må i større grad få slippe til. De må få delta aktivt og bli tatt seriøst. Det er viktig at disse føler at det arbeidet de gjør blir satt pris på. Et godt eksempel er ungdommens bystyremøte i Oslo. Her får ungdom debattere saker som opptar dem, og får sendt fem saker videre til det ordinære bystyret, som må behandle disse sakene. Blant private aktører vil jeg trekke frem Aftenpostens Si ;D. En god arena for debatt av og med unge. Vi trenger flere slike arenaer.

Mangfold. Mer demokrati handler om at befolkningen vår gjenspeiles i samfunnet generelt, samfunnsdebatten, politiske partier og demokratiske institusjoner. Ungdom er generelt lite representert i samfunnsdebatten og politikken. Diskusjonen om mangfoldige stemmer i samfunnsdebatten har pågått lenge. Hvorfor skal man innsnevre definisjonen på mangfold til å handle om man har flerkulturell bakgrunn eller ikke? Mangfold er mye mer enn bare det.

Hvis befolkningen gjenspeiles bedre, vil vi se flere mange nye ansikter i fremtiden. Flere debatter vil kunne bli mer nyansert og mer basert på kunnskap. En forutsetning for at det kommer noe godt av politiske debatter, er at den utfordringen man debatterer blir debattert av mennesker som berøres av utfordringen. Ikke bare utenforstående.

Må engasjere oss. Jo flere som engasjerer seg, jo bedre gjenspeiles befolkningen. Samtidig må det skapes arenaer hvor unge i større grad føler at deres engasjement blir tatt på alvor. På den måten kan det fattes beslutninger som appellerer til det store mangfoldet av mennesker i samfunnet vårt. Jeg mener at å ikke engasjere seg, er det samme som å gi bort de påvirkningsmulighetene mennesker har kjempet for i hundrevis av år. Ikke alle mennesker i andre land har de samme rettighetene som oss. Når det er så mange som ikke kan si det de mener, kjempe for det de står for, så skal vi selvfølgelig engasjere oss.

Prableen Kaurs blogg

Følges av 98 medlemmer.

Prableen Kaur
Oslo Aps 8. stortingskandidat til høstens valg
Bystyrerepresentant, Oslo Ap

Hei og velkommen til min blogg! Jeg skriver om saker som engasjerer meg, legger ut innlegg og kommentarer jeg har hatt på trykk og innlegg jeg har holdt i debatter. Takk for at du tar deg tid til å lese, fortell meg hva du synes! :) Mer om sonen

Origo Prableen Kaurs blogg er en sone på Origo. Les mer
Annonse